tirsdag 11. mars 2008

Gjertrud starter bloggen

Ja, da har vi funnet oss til rette på Scollars House på Jamia Hamdard University hvor vi skal tilbringe den neste måneden og meg og Zlata begynner smått å bli venner med de to gjenværende kakkelakkene under vasken (de må nok dessverre flytte når vi får tak i spray, selv om Andreas gjorde et hederlig forsøk på å bli kvitt dem. Vi er svært takknemlig!).
Turen ned hit gikk fint for alle, nesten, Julie hadde litt problemer med et pass som falt fra hverandre, men etter en kjapp tur til politiet var nødpass i orden. Og da vi kom frem måtte stakkars Julie stresse litt til med en bagasje som ikke kom frem, men bortsett fra det var alle fornøyd og alle kom gjennom passkontrollen.
Helgen har jeg stort sett tilbrakt som forkjølet, med unntak av en tur inn til sentrum den første dagen hvor vi egentlig ikke fikk gjort stort. Men vi lærte at hvis man ønsker å møte noen så trenger man mobiltelefon, at gamle menn som man tipser for å vise deg turistinformasjonen nekter å forlate deg omtrent hva man gjør, at trafikken er galskap, og at rickshaw sjåfører stort sett er gale. Spesielt en sjåfør utmerket seg ved å ha den holdningen at det å sitte fast i rushtrafikken er så kjedelig at vi like gjerne kunne kjøre i motsatt kjørefelt, (ett felt) en 5 – 10 min. Kort sagt betyr dette et stigende nivå av dødsangst, men det gikk jo fint. Og vi har heldigvis et av byens bedre sykehus som nærmeste nabo.
Nå har vi og begynt med undervisningen som holder et veldig høyt nivå, og som forgår på et helt fantastisk hus. Er nesten litt for mye av det gode. For det første er det fint, rent og moderne. En flott hage, super utendørskantine på taket og masse hyggelige mennesker (egen kaffe/te man som serverer oss i pausene). Men det er også fordømt miljøvennlig og økonomisk. Alt regnvann på hele eiendommen blir selvfølgelig fanget opp og brukt til huset eller til å fylle på den stadig minkende grunnvannsbeholdningen, og alt vann som brukes, f.eks kloakk blir ført gjennom et totalorganisk, ikke-energikrevende, selvdrivende renseanlegg som lager supert gjødselsvann som brukes i hagen, der overflødig vann selvsagt går ned til grunnvannet igjen. Nesten litt for bra, jeg aner ugler i mosen, eller kuer på midtrabatten. Kuene er forresten akkurat så arrogante/gale som jeg forestilte meg. De gidder ikke se seg to ganger for før de går over veien for å si det sånn, ikke engang i det verste rushet.
Ellers er India til nå et veldig fint sted, med superhygglige mennesker som er veldig stolte av jobben sin, god mat, kjempe vær, veldig forurenset luft og masse kuer. Matforgiftningsstatisikken var veldig god i begynnelsen, med ingen syke de første to dagene, men så ødela Runar dette (tror han var den første som ble syk, men frisk igjen nå) og nå begynner folk å falle som fluer, og andelen som kun spiser ris til middag går raskt oppover. Jeg satser på at immunforsvaret mitt jobber på høygir etter forkjølelsen slik at jeg skal slippe dette, men forventer det ikke :)

Ingen kommentarer: