Veldig kort oppdatering på det som har skjedd den siste uka

 I går var dagen vi skulle være turister i Agra. Det hele startet klokka fem om morran når Andreas banker på døra og blir litt oppgitt når han finner ut at vi ikke reiser før klokka seks. Men klokka seks setter vi oss i bussen og starter på en 6 timer lang og veldig humpete busstur. Det ble litt soving og en del småprat og en sen frokost på et veldig turistifisert sted der det var norske priser på godis. Når vi endelig kom frem til Agra var det omtrent 35 grader i skyggen og en stressa guide som maste oss rundt på Taj Mahal, samtidig som han pekte på bygningen å sa: "This is Taj Mahal" omtrent annet hvert minutt. Taj Mahal var veldig fin, men hadde nok vært en  bedre opplevelse hadde vi vært litt mindre enn 15 og uten en stressa guide. By the way, indere er merkelige. Malin og jeg satt oss ned i skyggen for å hvile litt, og da kom det masse indere å satt seg ned ved siden av oss for å ta bilde av seg selv sammen med oss... i starten var det bare mannfolk, men etterhvert kom det kvinnfolk som ville at vi skulle holde ungene dems så de kunne ta bilde av oss, noe som førte til at vi gikk derfra... 

Etter det stresset vi videre på lunsj før vi dro til Agra Fort. Det var et gigantisk fort for en mogul og hans 2000 damer store harem. Veldig koselig og fint men stressende og varmt. Varmen ødela dagen litt, for det er litt trist å sitte 12 timer i buss for å stresse rundt i Agra, men med femogtredve varmegrader blir man litt daff. Men bussturen var veldig koselig, særlig etter at vi fikk i oss en øl. Det ble mye prat om hårfjerning, boxer vs truse, truse vs g-streng, bestemorstruser, intimfarging (Andreas selger intimfarging) og pudder som fjerner fuktighet i underlivet (produkter som Andreas importerer). 

Etter en veldig spennende opplevelse hos frisøren har jeg nå blitt hårfin. Jeg kom ut derfra med 20 cm kortere hår og en kjempestilig farge. Det var veldig deilig å få klippet av seg alle de slitte tuppene og få det litt luftigere. Men indere har en veldig spesiell sysselsetting. Hos frisøren var det en som tok imot meg, en som viste meg hvor jeg skulle skifte (måtte skifte for å farge håret), en som tok farge i håret, en som kom med te, en som vasket ut fargen og tørket håret før det tilslutt var en som klippet meg. Så det var hele 6 personer som var med i prosessen med å få klippet meg... 

På søndagen dro vi videre til Dehradun, der vi skulle være i tre dager å besøke noen skogsfolk som har hatt problemer med myndighetene, hvor myndighetene vil at de skal ut av skogen men ikke er interessert i å gi en tilstrekkelig kompensasjon. Turen ble litt avstumpet for min del da jeg ikke følte meg noe spesielt i form (lå og sov i nærmere 30-40 timer på grunn av hodepine og feber) men de andre koste seg. Jeg fikk derimot med meg tirsdagen da vi bla besøkte Haridwar, som er det helligste stedet langs Ganges. Der fikk jentene renset føttene i hellig vann, mens Runar, Andreas og Henrik kastet seg ut i elva og er nå fullstendig renset. Vi fikk overværet en seremoni som var en hyllest til Ganges der man satt ut blomsterdekorasjoner med lys. 

Indere er ikke glad i mosjon, gåturer og fysisk bevegelse, noe som er litt komisk når vi blir kjørt 100 meter for å spise, særlig siden vi er på et kurs som skal se på miljøproblemer. 

Onsdag kveld var det fest hos Sunita Narain, som er sjef (?) i den NGOen vi besøker. Det var utrolig morsomt å se en del av de foreleserne våre som ble en smule beruset og var veldig på flørtern med disse norske, blonde jentene. Det var utrolig god mat og den beste indiske maten vi har smakt siden vi kom hit. 

I dag har vi hatt vår siste dag med undervisning, noe som var veldig morsomt. Vi hadde presentasjon av prosjektene våre og det ble veldig bra, selv om det er snekret sammen på kveldstid (omtrent) i et ellers veldig intenst opplegg. Resultatet kan du se på: andreasdoppelmayr.com/cse. Siden er ikke helt ferdig, men innen lørdag skal den vistnok være det (ikke glem den "indiske" tiden, noe som sikkert betyr en gang neste uke...)

Nå gjenstår det bare de siste små tingene som vi skal shoppe, se og gjøre før det bærer tilbake til Norge. Det er trist at oppholdet snart er over, men det skal bli deilig å sove på rom alene, få magebevegelsene stabilisert og spise noe annet enn ris. Det blir dessverre ingen bilder fra meg denne gangen da internettkoblingen er for dårlig til å laste de opp :(

Dette blir nok det siste innlegget fra min side, men gleder meg til å komme hjem til alle dere i Oslo :D

Famous Last Words

GJERTRUD: Jeg har en mage av stål... Hehehe. Jaja, så har jeg i det minste lært at man ikke skal håne universet, for da vil universet sørge for at du raskt blir satt tilbake på plass. Datt ned i matforgiftningshullet jeg og, skremmendes raskt etter at jeg sluttet å banke i bordet og prise meg lykkelig og at jeg var frisk, og gikk over til å anta at jeg hadde en mage fra en annen verden. Hovmod står for fall. Men er frisk og rask igjen nå. Så da er det tilbake til hverdagen og redaktør Zlatas evinnelige Yo write naow. :) Men hun er en veldig søt redaktør da. Tror vi faktisk kan få til noe bra. Litt mer usikker på artikkelen jeg skriver med Henrik og Andreas. Vi har litt kommunikasjonsproblemer, men hvis alt går som det skal, får vi forhåpenligvis intervjuene vi trenger i dag (samme dag som deadline).

Ellers har vi vært på fattigdomssafari. Høres fælt ut, men var litt det det ble. Vi kjørte med båt ned Yamuna, elven der Delhi slipper ut store deler av kloakken sin. Langs denne elven bodde det masse folk som brukte den til irrigasjon av jordbruk (samme grønnsakene som vi spiser, er det rart vi blir dårlig!), og waste-pickers som plukker resikulerbart boss som plast ut av den for å selge det videre. De tjener ca 6,50 kr dagen. De dykket også i denne elven for å plukke opp plast. Hvilke helseproblemer de har kan man bare prøve å forestille seg. Safaridelen av dette kommer av at vi som 30 hvite studenter fyker forbi slumområdene og knipeser løs med de tredve kameranene våre. Vi får bare håpe at vi lærte mer av turen, en besøket vårt plaget beboerne av området. Bildet på toppen er forresten av elven.
Ellers er kakkelakkene tilbake. Og de har nå tatt med seg familien, og tatt seg godt til rette på tannbørsten til Zlata. Vi (meg og Zlata), trodde en liten stund at Andreas var vår nye helt, da han snill som han var tok knekken på de for oss. Men vi endret litt mening, eller hvertfall Zlata, da Andreas fant ut at det var morsommere å kaste kakkelakken på Zlata i steden for. Vi planlegger en utspekulert hevn..

Inderne har forresten funnet ut av vi er uanstendige når vi soler oss, så de låse fellesaltenen med hengelås. Men ettersom det finnes en til, tar vi det ikke så veldig tungt, og får heller prøve å være mer anstendig i fremtiden. Men vi er ikke bare sosialantropologer på tur heller. Tok oss en liten tur til et av de få åpne svømmebassengen (er ikke sesong enda). Så til neste gang kan dere kose dere med denne gjengen

Motbydelig rike nordmenn på fattigdomssafari

Nå har vi akkurat kommet hjem fra en eskusjon til Yamuna, en elv som renner fra Himalaya gjennom Dehli og videre sørover mot Agra og ut i havet et eller annet sted. Problemet er at elva er så forurenset at man ideelt sett bør smøre seg inn med olje hvis man skal plukke opp noe som har falt i vannet, men lokallbefolkningen bruker dette vannet til å bade i og vaske klær. Det var en forferdelig stank der, jeg har aldri vært borte i noe lignende tidligere. Det som også er et problem er at vannet brukes til jordbruk, noe som gjør at forurensningen kommer inn i matkjeden, og den maten som blir dyrket der blir solgt på markedet og kan ende opp på hvem som helst sin tallerken. Men det er litt motbydelig å være der, hvor vi bli sett på som drit rike (ragpickeren som dere kan se på bildet her tjener ca 50 rupi om dagen, noe som tilsvarer 6 eller 7 kroner om dagen). Som dere kan se av det andre bildet luktet det ikke veldig godt der vi var... Rett etter fattigdomssafarien hoppet de fleste av guttene (inkludert Runar og Andreas) av bussen ved et av de rike områdene for å bestille skreddersydde dresser...


Ellers så har Gjertrud akkurat kommet seg etter et morsomt døgn, som inneholdt veien frem og tilbake fra do. 

Ellers er vi veldig opptatt av magasinet, websiden og kampanjen som er gruppe oppgaven... derfor skjer det veldig lite egentlig.. vi har ikke tid til sightseeing, øl eller andre morsomme greier før fredag... selv om vi håper å bli ferdig før det :D

På lørdag arrangeres det tur til Agra, der vi blant annet skal se det berømte byggverket og en av verdens mesterverk, Taj Mahal! Det gleder vi oss enormt til :D

Endelig hjemme!

Nå er vi endelig hjemme, og gleder oss over det. Det har vært en veldig spennende tur til Rajastan, men det er litt deilig å komme seg bort fra et ørkenlandskap som gjør at håret står rett ut fra hodet og du føler deg egentlig aldri ren. Da vi kom oss hjem etter en veldig lang natt på nattoget (chai selgere og folk som tok seg til rette i sengene våre var ikke gøy mitt på natta) bar det rett i dusjen for min del. Deretter tok Malin og jeg oss en tur på massasjestudioet. Der bestillte vi "Full Body Massage", noe som virkelig betyr full... men det var utrolig deilig og vi følte oss utrolig deilige etter det. Deretter bar det rett på CSE (Center for Science and Environment) der vi skulle skjekke mail og oppdatere oss på verden den siste uka. Der ble vi invitert på Holi fest. Denne typen fest innebærer mye farge som det er mulig å se på bildet :D 

Vi har nå godttet oss ordentlig over klimaet på påskefjellet :D her er det varmt, deilig og vi koser oss i solen til stadighet. 

Ut på tur :)

Da er vi kommet vell tilbake fra vår lille Radjastan utflukt. Den var fantastisk! Etter en relativ spennende nattogtur hvor søvnen tilstadighet ble avbrutt av diverse chai selgere og lignende og støyende togsstasjoner, kom vi frem til Chittor by. Der fikk vi vårt første møte med jeep sjåførene våre, noen særdeles artige typer. Klesstilen for Indiske menn henger vel egentlig litt igjen i Travoltas flashdancing univers, så det var mye trange slengbukser og fargerike skjorter ute og gikk på våre (13?? år gamle) sjåfører. Etter en 2 min kjøretur kom vi oss til et hotell der vi spiste frokost, og fikk frisket oss opp litt. Etter det var det nok et morsomt møte med Indisk trafikk. Denne gangen var det 3 timer med ulike varianter av chicken- spillet (for de av dere som er kjent med det). Kort sagt, hvor-nærme-kan-man-kjøre-rett-mot-den-lastebilen-i-120-før-jeg-må-svinge-ut type kjøring. Nok en gang dødsangst, men merkelig nok kom vi til å venne oss til denne kjøringen i løpet av turen. Mulig sjåførene roet seg litt etter at Mr Bains tok seg en prat med dem. Mr. Bains eller Agent Bains som han også kalles er vår fantastiske altmuligmann, som alltid fikser biffen. Ingen kødder med Mr. Bains, men Mr.Bains kan kødde med deg. Rett og slett vår helt private supermann, som og er en evig kilde til vannflasker (Vi drakk vistnok over 2000 liter vann i løpet av en uke, og vi er kun 35 stk!). I Radjastan bodde vi på et Ashram som er et slagt meditasjons sted, hvor man skal finne seg selv. Fant vi oss selv? Vel kanskje... Vi ble hvertfall skremmendes sunne, la oss før tolv, våknet av oss selv kl syv om morgenen, bedrev liksom-yoga, sov under åpen himmel og spiste store mengder ris og grønnsaker. Men nå der det slutt på det, for vi er tilbake i støvete Delhi, og vi har gått over på italiensk mat :)
Men tilbake til Radjastan. Det er en utrolig tørr region, med under hundre timer regn i året. Fortsatt litt uvirkelig for meg hvordan det er mulig å leve der, men blir vistnok grønt under monsunen. Undervisnings opplegget der nede bestod mye i å besøke ulike landsbyer, med utrolig hyggelige mennesker, og se på ulike vannhøstingsteknikker, til f.eks jorbruk og skogbruk. Indere er virkelig utrolig gjestfrie, og vi ble tilstadighet foret med alt fra erter og snop, til den tradisjonelle Chaien.
Etter at vi hadde dratt på en 3 timers biltur inn i en skog/jungel for å finne et sted å bade, på hverden mest humpete vei (Gjertrud har blåmerker som bevis), var vel egentlig ashramoppholdet vårt over, og vi dro tilbake til Chittor der vi bodde på et fort fra 1400 -tallet? Der fikset også Mr. Bains den aktiviteten som til nå har høstet mest jubel i gruppen. Ukens første kaldt øl! Lenge siden vi har drukket noe så godt som den Kingfisheren :) Men nå er vi altså tilbake i Delhi og i kveld skal vi ut å feire holi :) Så satser på en fargerik aften.

Mageprat

Dette blir et siste lite innlegg fra min side før turen går til Rajastan. Vi skal reise en ukes tid rundt om kring i Rajastan (en stat i India) der vi skal besøke ulike landsbyer og prosjekter for å få illustrert det vi lærer på forelesnngene så dette blir kjempespennende. Eneste minuset er at det kommer til å bli ganske primitive forhold, noe som betyr mangel på internett, dårlige hygieniske forhold og magetrøbbel. Magetrøbbel er forsåvidt det vi snakker mest om på turen. Hvem som er sengeliggende, hvem som har vært/er på sykehus og hvem som har noen bevegelser men fortsatt er oppe å går...

Siden sist har det ikke skjedd så mye egentlig. Vi ha stort sett undervisning fra tidlig på morgenen til langt ut på ettermiddagen, men det er utrolig spennende. Det blir dessverrre ikke flere bilder fra min side før jeg kommer hjem fra Rajastan da macen min ikke vil på internett i dag :(

Julie fortsetter innvielsen

Som Gjertrud nevnte så kort hadde passet mitt selvsagt falt helt fra hverandre da jeg kom til flyplassen. Det gikk jo for så vidt greit å skaffe nødpass, men problemet var jo at jeg hadde visumet i et ugyldig pass, noe som var i bakhodet mitt hele flyturen (som tok ca 12 timer til sammen). Så det var en litt stressende flytur for min del. Jeg fikk jo da helt bakoversveis da jeg i visumkontrollen ikke fikk en eneste bemerkning om passet. Men som Murphys lov sier: ”Alt som kan gå galt går galt”, og det var jo selvsagt den dagen for min del. Bagasjen kom ikke, på grunn av sikkerhetsmessige årsaker, noe som senere skulle vise seg å være en pakke med knekkebrød og barberhøvelen min som var farlig å ta med inn i India.

Etter den (litt) stressende flyturen har det vært et par avslappede dager der vi har fått tid til å gå på markedene (noe som var veldig viktig for meg med tanke på at jeg ikke hadde noen klær, toalettsaker ol.), dratt litt rundt i Delhi på sightseeing og kost oss masse :D. Det er fantastisk hvor hjelpsomme indere er, men rickshaw sjåførene må man ikke komme på for god for med. Det skjedde med meg, der rickshaw sjåføren tok meg og en annen på en rundtur rundt i Delhi, i stedet for å kjøre oss til det stedet vi skulle.

Det er en helt annen verden her nede. For oss som kommer utenfra virker det som om det eksisterer et fullstendig anarki, men det fungerer faktisk. Det hender (ganske ofte) at rickshawer kjører i gal kjøreretninger, opp på fortauet og gjør egentlig hva de vil. Men på den andre siden har jeg ikke sett en eneste ambulanse ute på gatene, aldri stått stille i trafikken på grunn av en bilulykke så det må jo fungere på et eller annet vis. Det som kanskje er det ekleste er alt søppelet som ligger å slenger i gatene (i fattige strøk selvsagt). Søppelkasse er forøvrig et fremmedord i store deler av byen. Jeg kjørte en rickshaw gjennom et veldig fattig område og der var over halve kjørefelt fylt med søppel, noe som ga en forferdelig stank, men også førte til mer kø (for ingen kjørte oppi søppelet). Det som gjør ting enda verre er at der søppelet er, er der alle løshunder og kuer befinner seg (sikkert eneste maten de får i seg, gjennom det organiske materialet som blir kastet på gatene) noe som gjør at de strøkene får en helt spesiell lukt.

Men alt i alt har vi det kjempefint her og vi storkoser oss med oppholdet, alt vi lærer, klimaet (utepilsen er nesten institusjonalisert oppå taket der vi bor). Masse klemmer til alle dere i Norge :D

Jeg har lagt ved et par bilder som jeg synes illustrerer India på den måten jeg oppfatter det per dags dato. Et er litt fantasifull måte å legge opp elektrisitet i gamlebyen og det andre er et bilde av et skilt som henger ved et lyskryss ved markedet nærmest bostedet vårt. Jeg synes det illustrerer kjørekulturen på en ganske god måte :D

Gjertrud starter bloggen

Ja, da har vi funnet oss til rette på Scollars House på Jamia Hamdard University hvor vi skal tilbringe den neste måneden og meg og Zlata begynner smått å bli venner med de to gjenværende kakkelakkene under vasken (de må nok dessverre flytte når vi får tak i spray, selv om Andreas gjorde et hederlig forsøk på å bli kvitt dem. Vi er svært takknemlig!).
Turen ned hit gikk fint for alle, nesten, Julie hadde litt problemer med et pass som falt fra hverandre, men etter en kjapp tur til politiet var nødpass i orden. Og da vi kom frem måtte stakkars Julie stresse litt til med en bagasje som ikke kom frem, men bortsett fra det var alle fornøyd og alle kom gjennom passkontrollen.
Helgen har jeg stort sett tilbrakt som forkjølet, med unntak av en tur inn til sentrum den første dagen hvor vi egentlig ikke fikk gjort stort. Men vi lærte at hvis man ønsker å møte noen så trenger man mobiltelefon, at gamle menn som man tipser for å vise deg turistinformasjonen nekter å forlate deg omtrent hva man gjør, at trafikken er galskap, og at rickshaw sjåfører stort sett er gale. Spesielt en sjåfør utmerket seg ved å ha den holdningen at det å sitte fast i rushtrafikken er så kjedelig at vi like gjerne kunne kjøre i motsatt kjørefelt, (ett felt) en 5 – 10 min. Kort sagt betyr dette et stigende nivå av dødsangst, men det gikk jo fint. Og vi har heldigvis et av byens bedre sykehus som nærmeste nabo.
Nå har vi og begynt med undervisningen som holder et veldig høyt nivå, og som forgår på et helt fantastisk hus. Er nesten litt for mye av det gode. For det første er det fint, rent og moderne. En flott hage, super utendørskantine på taket og masse hyggelige mennesker (egen kaffe/te man som serverer oss i pausene). Men det er også fordømt miljøvennlig og økonomisk. Alt regnvann på hele eiendommen blir selvfølgelig fanget opp og brukt til huset eller til å fylle på den stadig minkende grunnvannsbeholdningen, og alt vann som brukes, f.eks kloakk blir ført gjennom et totalorganisk, ikke-energikrevende, selvdrivende renseanlegg som lager supert gjødselsvann som brukes i hagen, der overflødig vann selvsagt går ned til grunnvannet igjen. Nesten litt for bra, jeg aner ugler i mosen, eller kuer på midtrabatten. Kuene er forresten akkurat så arrogante/gale som jeg forestilte meg. De gidder ikke se seg to ganger for før de går over veien for å si det sånn, ikke engang i det verste rushet.
Ellers er India til nå et veldig fint sted, med superhygglige mennesker som er veldig stolte av jobben sin, god mat, kjempe vær, veldig forurenset luft og masse kuer. Matforgiftningsstatisikken var veldig god i begynnelsen, med ingen syke de første to dagene, men så ødela Runar dette (tror han var den første som ble syk, men frisk igjen nå) og nå begynner folk å falle som fluer, og andelen som kun spiser ris til middag går raskt oppover. Jeg satser på at immunforsvaret mitt jobber på høygir etter forkjølelsen slik at jeg skal slippe dette, men forventer det ikke :)