Ja. Da nærmer turen vår seg slutten. I dag hadde vi siste undervisningsdag og presentasjon av arbeidet vi har gjort her nede. Nettsiden med alle artiklene er og nå tilgjengelig takket være Andreas som har jobbet som en helt de siste dagene. Den finnes foreløpig på www.andreasdoppelmayr.com/cse, og seinere vil den være tilgjengelig på www.cseindia.org/react.htm Løp og les! Vi har alle jobbet veldig hardt, noen (les Zlata, Andreas, Silje og Sofie) så mye at det nesten har gått på helsen løs. Men nå er det ferie for alle penga (de dagene som vi har igjen da..) og turen bærer til Bollywood land i dag.
De siste dagene har vi vært på nok en utflukt (derfor bloggen har vært nede litt). Denne gangen til Derhadun, opp ved Himalaya. Der har vi besøk Van Gujiene, et nomadefolk som holder bøfler som familiemedlemmer og som nå blir tvangsflyttet av myndighetene fordi skogene der de pleide å vandre er blitt gjort om til elefantreservat. Det at all forskning viser at dyrelivet faktisk trives bedre med Van Gujiene i skogene, ettersom de er et særdeles dyrevennlig folk som sørger for at det blir tilgjengelig drikkevann for alle dyr som ønsker, og faktisk flytter etter nomadenefolket når de blir flyttet, tar selvfølgelig myndighetene ikke hensyn til. Om kvelden den ene dagen dro vi til Rishikesh, for de av dere som er Beatles fans vet dere nok at det var der de dro og bodde i ett ashram, og ringo stakk av etter en måned fordi han var så utrolig lei av indisk mat. Denne idylliske lille fjellandsbyen som har ganges rennende gjennom seg er blitt et tilholdsted for hippier og new age fanatikere. Vi fikk gleden av å observere venninnegjengen-på-tur-for-å-finne-seg-selv-i-India sin lille solhilsensang/dans i vannkanten. Fin underholdning. Etter det gikk vi dessverre inn på rooftop delight ćafe, og resten av utflukten gikk med til å vente på under middelmådig mat. Andre dagen dro vi på en ny utflukt, denne gangen til Haridwar, hvor vi overværte den daglige tilbedelsen av ganges, og fikk vasket beina våre syndfrie. Andre (les Andreas, Runar og Henrik) tok den helt ut, og lekte seg i Hellig Ganges. Så ikke noen gjenfødelse på dem nei. Her er det straka vegen til nirvana.
Når vi kom tilbake til Delhi igjen var det rett på CSE fest hos Sunita Narain, på hennes flotte går/hytte/hus i Delhis bedre strøk. Det var særdeles underholdende og alle hadde kledd seg opp i sine fineste klær. Gjertrud tok den helt ut indian style, men ingen overgikk stilen til Andreas som troppet opp i full indisk Bryllupsmundur, til stor glede for CSE menneskene. En ekte indisk prins rett og slett! Vår andre indiske prins, foreleseren tok den og helt ut på festen og gave oss endelig noe ordentlig sladder. Pratap og Aditya var særdeles flinke bartendere og Sunita disket opp med ekte bollywood danceparty. For første gang var det ingen som hørte på Mr. Bains når han desperat prøvde å få oss tilbake i bussen.
Ellers har meg (Gjertrud hvis dere ikke skjønte det ;)), Andres og Henrik fått besøkt wastepickerne våre (dere kan lese histrorien på nettet), etter mye om og men. Vi ble til slutt nødt til å gå over hodet på organisasjonen som i utgangspunket skulle ta oss med ut, men ombestemte seg. Vi har lært at hvis man skal leke journalist lønner det seg å ha mektige venner. Så etter at Sunita tok saken, hadde vi en avtale dagen etter. Det var utrolig spennende å besøke wastepickerne. De holdt til på en slags bossplass/sorteringsområde hvor de sorterte det resikulerbare bosset og solgte til thiawalaen som eide området. Der fikk vi servert Chai (som vi drakk med en viss skepsis, men det gikk fint) og fikk en hyggelig prat med noen av wastepickerne. Bilde sesjonen etterpå var litt vanskligere da alle ungene i området syntes det var litt for gøy å være med på bildene til Andreas, men som dere kan se (nok en gang propaganda for websiden, dere kan og få lese magasinet når vi kommer hjem) klarte han å få tatt bra bilder som vanlig. Hele bossplass opplevelsen var ḱanskje noe av det mest spennede jeg har vært med på her nede. Mye fordi det var noe vi (nesten) ordnet selv, og at vi kom oss litt bort fra saueflokken vi har blitt.
Av andre ting som har skjedd her nede den siste uken har Julie fått nok et heteslag (hun sier det ikke var det, vi er ikke enig), men hun kom seg etter to dager. Henrik er blitt matforgiftet (stakkars gutten er litt for mye syk nå), Runar har hatt litt mage issues i dag, og Gjertrud er heller ikke helt godvenn med magen sin (vi mistenker isen på Jamia Hamdard «jada jada, vet vi ikke skulle spise is, men den så så god ut!»). Sykdomsraten her nede er virkelig drøy, med over 10 antibiotika kurer ute og går og utallige sykehusbesøk pga underlige utslett, underlige sykdommer, mager, løshundbitt, infiserte myggstikk osv. Men merkelig nok venner man seg til det. «Nei, .... er en tur hos legen/sykehuset» er ikke en ukjent frase. Ellers har vi utnyttet luksushotellet sitt badebasssen nok en gang (det er bare research altså.. på forskjeller i india...). Vi har sett elefanter i Delhis gater, virkelig blitt lei Jamia Hamdard mat, hatt samtaler om hår på intime steder og mye mer. Men som jeg sa innledningsvis er det nå tid for ekte ferie. Så blir nok ikke noen fler blogginlegg nå (muligens litt bilder, men er vell egentlig det vi har facebook for). Så ha det fint alle sammen så lenge, så snakkes vi på tirdag!!
Stooooooor klem fra alle oss i India
